SAMMENLIGNING AV MEDITASJONS TEKNIKKER

<<Tibake

Therevada buddhismen vektlegger objektiv observasjon av “inntrykkenes flyktighet”, tanker og ellers hva som mediteres på, inkludert selvet. 

Tibetansk buddhist Tsonghakapa vektlegger resonnerende “dekonstruksjon” av virkeligheten av objekter som erfares i meditasjonen i tillegg til konsentrasjons-praksis  og konsentrasjon for å roe ned sinnet. 

Helhetlig yoga vektlegger en slags søken og huske roen og guddommeligheten ved, under og etter meditasjonen. 

Kriya yoga bruker konsentrasjonsteknikker på pusten og på Gud. 

Sufismen følger den indre følelsen av kjærlighet til Gud.  Og kristen bønn et ord om kjærlighet for å stimulere mottagelighet for en indre Gud. 

Selv om tradisjonell meditasjonsprosedyrer kan variere med hensyn til de mentale evnene de bruker (følelse, fornuft, visualisering, hukommelse, oppmerksomhet på kroppen, etc.) måten disse evnene er brukt (uanstrengt, overbevisende, aktivt, passivt) og målene de er rettet mot (tanker, forestillinger, begrep, intern energi, pust, finere deler av kroppen, kjærlighet og Gud). 

Videre er de også veldig forskjellige med hensyn til hvordan de forholder seg til spørsmål om tro.  Noen systemer legger vekt på å ha spesielle filosofiske, metafysiske og/eller religiøse syn; andre vektlegger fullstendig uavhengighet av all tro.  I tillegg har forskjellige meditasjonstradisjoner ofte veldig forskjellige mål som strekker seg fra fysisk helse og mental velvære til harmoni med naturen, høyere bevissthetstilstander og erfaring av Gud. 

Kort fortalt, selv flyktig kunnskap om de forskjellige mentale aktivitetene, formål, sammenhenger og holdninger brukt av verdens hovedmeditasjonsprosedyrer, gjør det klart at det er feil å anse alle disse forskjellige prosedyrene som praktisk talt det samme.

Å anerkjenne disse forskjellene er derfor vesentlig for å forstå selve prosedyrene.  I tillegg er det nødvendig for å forstå betydningen av den betydelige forskningen som er gjort på meditasjon.  Nå viser denne forskningen at forskjellige prosedyrer ofte har veldig forskjellig virkning på spesifikke variabler.

Slike forskjeller burde ikke være uventet tatt i betraktning forskjellene mellom selve prosedyrene.  (Sammenlign for eksempel forskning på pusten med prosedyrer som fokuserer på pusten og prosedyrer som ignorerer den og stress nivå forskning på prosedyrer som krever anstrengelse og konsentrasjon og prosedyrer som legger vekt på det uanstrengte).

Et resultat av feilen å samle alle meditasjonsteknikker under et begrep har ofte ført til to videre motstridene feil om viktigheten av selve forskningen.  Den første, som av og til er laget av de som støtter ideen om meditasjon generelt, konkluderer med at betydelige resultat som er funnet å være laget av en spesiell prosedyre kan simpelthen antas å følge av andre prosedyrer også.  Dette er veldig optimistisk. 

Den andre feilen er å kombinere de motstridende forskningene på forskjellige prosedyrer og heller enn å bemerke at forskjellige prosedyrer kan produsere forskjellige resultater og må behandles individuelt, finner de ingen konsekvente resultat og konkluderer med at “meditasjon” (betraktet generelt) har overhodet ingen effekt.  Denne feilen er å bli urimelig pessimistisk.  Vitenskapelig, er den rette måten å gjøre dette på å merke seg at forskjellige fremgangsmåter godt kan forventes å gi forskjellig resultat med hensyn til forskjellige variabler (pust, stressnivå, EEG, etc.) og bør derfor behandles individuelt.

Les mer >>

<<Tibake

<<Tilbake til TM